Tiltakshåndboka · RBUP · 2026 · Insight & UX

Make a demanding knowledge base easy to navigate

Tiltakshåndboka is RBUP's living overview of what works in children's and youth mental health. I lead the insight and UX improvements: insight-driven and AI-assisted, for a deeply professional resource with demanding navigation across conditions, measures, tests and systematic reviews.

Role

Responsible for insight and UX improvements.

Product

Tiltakshåndboka, RBUP. A living evidence base for professionals in child and youth mental health.

Focus

Insight-driven and AI-assisted findability, and navigation for a complex professional domain.

What the work focuses on

01Insight into how professionals actually search: by condition, by measure, by test, and across the evidence.

02AI-assisted findability, helping people get from a question in their own words to the right summary faster.

03Navigation for a demanding domain, a clear structure across conditions, measures, tests and systematic reviews.

04Improvements grounded in evidence and iterated with the field, not guessed.

Context

Tiltakshåndboka is a living overview of what works in children's and youth mental health. Its readers are clinicians and health professionals, the content is dense and highly specialised, and the navigation is inherently demanding: a condition connects to measures, measures connect to tests and to systematic reviews.

My role is to lead the insight and the UX improvements, so that depth does not come at the cost of findability. The work falls into two halves: what the testing revealed, and how that turned into design decisions.

Part 1 What the testing revealed

Method

I ran moderated usability testing with seven professionals from across the field: family counsellors, specialist and school health nurses, and clinicians in child and youth mental health. Each worked through real tasks while I watched where they hesitated, what they said, and where they gave up.

The main finding

Every participant navigated by condition first, not through the measures page.

People start from the problem in front of them, a young person's condition, and expect the relevant measures to follow. The dedicated measures page, organised by type of measure, was almost no one's way in. Condition is the real front door.

Where people got stuck

Five pain points came up again and again across the seven sessions:

Search broke on real input. Typos, synonyms and combined terms all returned nothing (6 of 7). One professional missed a single letter in a therapy name, got zero results, and blamed herself: "I must need glasses."
Comorbidity had no home. People rarely work with one isolated condition, but could only look at one at a time (6 of 7). Several asked, unprompted, to "tick two conditions and compare."
"Systematic reviews" did not communicate. Most would not have clicked the label without being asked (6 of 7). "It could just be called research," one said.
Interactive elements did not look clickable. People scrolled long lists without trying the links, and overlooked the filters (4 of 7).
The evidence grading confused. "Good effect, low confidence" read as a contradiction, and the basis for comparison was unclear (4 of 7).

What already worked

The testing was not only a list of problems. Condition as an entry point, the effect information, the front page as a starting point and the restrained amount of text per page all held up, and every participant said they would recommend the resource to colleagues. The job was to protect what worked and clear the friction around it.

Part 2 From insight to design decisions

Decisions

Each decision is tied back to a finding, so the team can see the reason behind it.

Search returned nothing on a typo, a synonym or two conditions at once (6 of 7).

→A forgiving search: tolerant of spelling and synonyms, able to handle combined terms, with live, visible feedback so people can see the results update.

People work with comorbidity, but could only view one condition at a time (6 of 7).

→Treat two conditions at once: let people compare, and surface shared measures, instead of hiding "concurrent conditions" at the bottom of a page.

"Systematic reviews" did not tell people what was behind the link (6 of 7).

→Label sections in the audience's own words, tested with real users, with plain explanatory subtext rather than domain jargon.

Links, panels and filters were missed because they did not look interactive (4 of 7).

→Give interactive elements clear affordances, so a professional never has to guess what is clickable.

Effect and confidence together read as a contradiction (4 of 7).

→Code effect and confidence more clearly, and explain in plain language what "limited research" means in practice.

Everyone entered by condition, yet the measures page was built as a primary route (7 of 7).

→Promote condition as the main way in, and add a condition filter to the measures page for people who start there.

AI in the process

To move from a decision to something we could actually feel, I used AI as a working tool. With the engineer and the client, I prototyped and pressure-tested interactions and flows in Claude, so we could try a direction before committing to build. What held up became new components the team can reuse.

Inside the product, AI is aimed at one honest job: shortening the path from a question in a professional's own words to the right condition, measure or review, while keeping the evidence and its caveats intact. It helps people find; it does not replace the clinical judgement or the source.

Learnings

In a specialist domain, findability is the feature. Depth is worth nothing if people cannot reach it.
Test the words, not just the flows. The biggest blockers here were vocabulary and affordance, not architecture.
Design for how people actually arrive. Everyone came by condition, so that is the front door.

Tiltakshåndboka · RBUP · 2026 · Innsikt & UX

Gjør en krevende kunnskapsbase enkel å navigere

Tiltakshåndboka er RBUPs levende oversikt over hva som virker i barn og unges psykiske helse. Jeg leder innsikts- og UX-forbedringene: innsiktsdrevet og KI-assistert, for en dypt faglig ressurs med krevende navigasjon på tvers av tilstander, tiltak, tester og systematiske oversikter.

Rolle

Ansvarlig for innsikt og UX-forbedringer.

Produkt

Tiltakshåndboka, RBUP. En levende kunnskapsbase for fagfolk i barn og unges psykiske helse.

Fokus

Innsiktsdrevet og KI-assistert gjenfinnbarhet, og navigasjon for et komplekst fagdomene.

Hva arbeidet handler om

01Innsikt i hvordan fagfolk faktisk søker: etter tilstand, etter tiltak, etter test, og på tvers av kunnskapen.

02KI-assistert gjenfinnbarhet, som hjelper folk fra et spørsmål i egne ord til riktig oppsummering raskere.

03Navigasjon for et krevende domene, en tydelig struktur på tvers av tilstander, tiltak, tester og systematiske oversikter.

04Forbedringer forankret i evidens og iterert med fagfeltet, ikke gjettet.

Kontekst

Tiltakshåndboka er en levende oversikt over hva som virker i barn og unges psykiske helse. Leserne er klinikere og fagfolk, innholdet er tett og spesialisert, og navigasjonen er iboende krevende: en tilstand henger sammen med tiltak, tiltak henger sammen med tester og med systematiske oversikter.

Min rolle er å lede innsikten og UX-forbedringene, slik at dybden ikke går på bekostning av gjenfinnbarhet. Arbeidet faller i to halvdeler: hva testingen avdekket, og hvordan det ble til designbeslutninger.

Del 1 Hva testingen avdekket

Metode

Jeg gjennomførte moderert brukertesting med sju fagfolk fra hele feltet: familieveiledere, spesial- og helsesykepleiere, og klinikere i barn og unges psykiske helse. Hver løste reelle oppgaver mens jeg fulgte med på hvor de nølte, hva de sa, og hvor de ga opp.

Hovedfunnet

Samtlige deltakere navigerte via tilstand først, ikke via tiltakssiden.

Folk starter fra problemet foran seg, en ung persons tilstand, og forventer at de relevante tiltakene følger. Den egne tiltakssiden, organisert etter type tiltak, var nesten ingens inngang. Tilstand er den egentlige inngangsdøra.

Der folk stoppet opp

Fem smertepunkter kom igjen og igjen på tvers av de sju øktene:

Søket brøt sammen på ekte input. Skrivefeil, synonymer og kombinerte søk ga null treff (6 av 7). En fagperson manglet én bokstav i et terapinavn, fikk ingen treff, og skyldte på seg selv: "Skulle hatt briller."
Komorbiditet hadde ingen plass. Folk jobber sjelden med én isolert tilstand, men kunne bare se på én om gangen (6 av 7). Flere ba, uoppfordret, om å "huke av to tilstander og sammenligne."
"Systematiske oversikter" kommuniserte ikke. De fleste ville ikke trykket på lenken uten å bli bedt om det (6 av 7). "Det kunne nesten bare hett forskning," sa en.
Interaktive elementer så ikke klikkbare ut. Folk scrollet i lange lister uten å prøve lenkene, og overså filtrene (4 av 7).
Effektgraderingen forvirret. "God effekt, lav tillit" ble lest som en motsetning, og sammenligningsgrunnlaget var utydelig (4 av 7).

Det som allerede virket

Testingen var ikke bare en liste over problemer. Tilstand som inngang, effektinformasjonen, forsiden som startpunkt og den nøkterne tekstmengden per side holdt alt sammen, og samtlige deltakere sa de ville anbefalt ressursen til kolleger. Jobben var å verne om det som virket og rydde vekk friksjonen rundt.

Del 2 Fra innsikt til designbeslutninger

Beslutninger

Hver beslutning er koblet tilbake til et funn, så teamet ser begrunnelsen bak.

Søket ga null treff på en skrivefeil, et synonym eller to tilstander samtidig (6 av 7).

→Et tilgivende søk: tåler skrivemåte og synonymer, håndterer kombinerte søkeord, med levende, synlig tilbakemelding så folk ser resultatene oppdatere seg.

Folk jobber med komorbiditet, men kunne bare se én tilstand om gangen (6 av 7).

→Behandle to tilstander samtidig: la folk sammenligne, og løft frem felles tiltak, i stedet for å gjemme "samtidige tilstander" nederst på en side.

"Systematiske oversikter" fortalte ikke folk hva som lå bak lenken (6 av 7).

→Merk seksjonene i målgruppas egne ord, testet med ekte brukere, med enkel forklarende undertekst i stedet for fagsjargong.

Lenker, paneler og filtre ble oversett fordi de ikke så interaktive ut (4 av 7).

→Gi interaktive elementer tydelige affordanser, så en fagperson aldri må gjette hva som er klikkbart.

Effekt og tillit sammen ble lest som en motsetning (4 av 7).

→Kod effekt og tillit tydeligere, og forklar i klartekst hva "mangelfull forskning" betyr i praksis.

Alle kom inn via tilstand, men tiltakssiden var bygget som en primærinngang (7 av 7).

→Løft tilstand frem som hovedinngangen, og legg til et tilstandsfilter på tiltakssiden for dem som starter der.

KI i prosessen

For å komme fra en beslutning til noe vi faktisk kunne kjenne på, brukte jeg KI som arbeidsverktøy. Sammen med utvikleren og kunden prototypet og stresstestet jeg interaksjoner og flyt i Claude, så vi kunne prøve en retning før vi bandt oss til å bygge. Det som holdt, ble til nye komponenter teamet kan gjenbruke.

Inne i produktet har KI én ærlig jobb: å korte ned veien fra et spørsmål i fagpersonens egne ord til riktig tilstand, tiltak eller oversikt, samtidig som evidensen og forbeholdene holdes intakte. Den hjelper folk å finne; den erstatter ikke den faglige vurderingen eller kilden.

Læring

I et fagdomene er gjenfinnbarhet selve funksjonen. Dybde er verdiløs hvis folk ikke når den.
Test ordene, ikke bare flytene. De største sperrene her var ord og affordans, ikke arkitektur.
Design for hvordan folk faktisk kommer inn. Alle kom via tilstand, så det er inngangsdøra.